mob: 920 90 845 eller pamelafornell@gmail.com
Jeg er født og oppvokst i USA på et lite tettsted med 2000 mennesker på bondelandet i midtvesten, men har bodd i Oslo hele mitt voksne liv.
Barndommen min var omgitt av dyr og natur. Under oppveksten hadde jeg katter, hunder og hester, og kunne ikke tenke meg et liv uten dyr. Som mange barn, hadde jeg for vane å plukke opp skadede og bortkomne dyr - ville og tamme - og ta dem med meg hjem for å pleie dem eller finne nye hjem til de som ikke hadde eiere, noe mine foreldre ikke alltid var like glad for! Jeg syntes den gangen at jeg forsto hva dyrene tenkte og husker særlig en søndag når jeg var rundt 10 år gammel, der presten kom inn til søndagsskoletimen i kirken vår familie tilhørte. Diskusjonen handlet om livet etter døden, og menneskers sjel. - Og det er selvfølgelig kun vi mennesker som har fått sjel fra Gud, sa han. Dyr har jo ikke sjel. Jeg svarte høyt til presten, læreren og alle elevene at det var selvfølgelig helt feil - dyr hadde sjel og den Gud som ikke ville gi sjel til dyr var ingen Gud for meg. Presten var heldigvis en snill mann og når jeg ikke ville gi meg på det, så lot han det være, uten helt å forstå hvordan jeg kunne si noe sånt.
Jeg opplevde også å “høre” hva andre mennesker tenkte, og ble svært interessert i ESP (extra sensory perception), som var litt ‘i tiden’ på 70-tallet, men fikk alltid høre fra de voksne at “Pamela har en fargerik fantasi”. Dette er nok en vanlig reaksjon fra de voksnes side, og noe som mange barn opplever i den perioden av livet hvor de er mest åpne for ‘usynlige inntrykk’.
Interessen for dyr, ESP og lignende fortsatte inn i mitt voksne liv, men ble litt nedgravd etter hvert som hverdagen og dens forpliktelser ble mer påtrengende. Jeg opplevde fortsatt mye “rart” men begynte å følge med igjen for alvor i 2000. Ponnien som datteren min og jeg hadde, var oppstallet et sted der det også var noen avlshopper. En av dem virket svært ensom, og jeg begynte å bruke litt tid på å børste den, gi den gulrøtter osv mens min datter red på ponnien sin. En dag, ca tre måneder før føllet skulle fødes, sto jeg inne i boksen hos hoppen. Hun kikket på meg og jeg hørte: ‘jeg kommer til dø men føllet mitt kommer til å klare seg’. Jeg svarte spontant at - om hun døde, så skulle jeg ta vare på babyen hennes.
Nå må jeg presisere at jeg trodde ikke egentlig på at jeg hadde kommunisert med hoppen der og da. Jeg regnet med at det var den fargerike fantasien min som var i gang igjen - ikke minst fordi jeg regnet med at, dersom hoppen døde ved fødselen, ville ikke føllet ha noen sjanse til å overleve. Jeg valgte likevel å si det til mannen min, moren min og ei venninne som var ennå mer “spesiell” enn meg, og ville være like glad i meg, selv om jeg var litt “gal”. Tiden gikk, føllet ble født, og hoppen overlevde fødselen. Men så, 11 uker senere, døde hoppen spontant av tarmslyng. Føllet ble stengt inne i en stall i tre uker og var svært traumatisert. Jeg kunne ikke annet enn å oppsøke oppdretteren og kjøpe føllet. Etter det, har jeg blitt mer og mer bevisst på det jeg ser, hører, føler osv.
Jeg jobber med flere dyrearter, men mest med hester og hunder, og utdannet meg som TTEAM (Tellington-touch Equine Awareness Method) praktiker i perioden 1999-2001. I 2002 skadet jeg kneet mitt og fikk hjelp av en Reiki healer. Jeg var så imponert over resultatet, at jeg utdannet meg i Reiki våren 2002 og det dannet et grunnlag for healing-arbeidet med både dyr og mennesker i dag . Jeg har kurs i dyreatferd på veteinærhøyskolen i Danmark, og har deltatt i flere kurs rettet mot utvikling av de evenene jeg hadde fra før, det seneste om healing og spiritisme i regi av en autorisert lærer fra The Spiritualist Association of Great Britain våren 2007, og på Arthur Findlay College i England i 2008 og 2009. Jeg har jobbet i 7 år for Norges Rytterforbund, og har ellers jobbet bl. a. som skribent og oversetter i flere år.
Jeg tilbyr kostholdsveiledning i “Raw Food” og er en godkjent healer hos Det Norske Healerforbundet registrert på Brønnøysund - du kan gå inn på www.healing.no og lese litt om hva Healerforbundet står for.